Hopp til innholdet

3. søndag i treenighetstiden (II)

    Tekstrekke II

    Jes 50,4–5

    4 Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører. 5 Herren Herren har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake.

    Rom 8,28–30

    28 For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt. 29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. 30 Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort.

    Joh 1,35–51

    35 Dagen etter sto Johannes der igjen, og to av disiplene hans. 36 Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam! 37 De to disiplene hørte det han sa, og de fulgte etter Jesus. 38 Jesus vendte seg og så at de fulgte etter ham. Han sier til dem: Hva søker dere? 39 De sa til ham: Rabbi – det betyr Mester – hvor bor du? 40 Han sier til dem: Kom og se! De kom da og så hvor han bodde. Og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time. 41 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og som fulgte etter Jesus. 42 Han finner først sin egen bror Simon og sier til ham: Vi har funnet Messias, – det betyr Kristus. 43 Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes’ sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter. 44 Dagen etter ville han dra til Galilea. Han finner Filip, og Jesus sier til ham: Følg meg! 45 Filip var fra Betsaida, fra Andreas’ og Peters by. 46 Filip finner Natanael og sier til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret. 47 Natanael sa til ham: Kan det komme noe godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se! 48 Jesus så Natanael komme mot seg, og han sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i. 49 Natanael sa til ham: Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg. 50 Natanael svarte ham: Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge! 51 Jesus svarte og sa til ham: Tror du fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette!

    35 Τῇ ἐπαύριον πάλιν εἱστήκει ὁ Ἰωάννης, καὶ ἐκ τῶν μαθητῶν αὐτοῦ δύο· 36 καὶ ἐμβλέψας τῷ Ἰησοῦ περιπατοῦντι, λέγει, Ἴδε ὁ ἀμνὸς τοῦ θεοῦ. 37 Καὶ ἤκουσαν αὐτοῦN οἱ δύο μαθηταὶ λαλοῦντος, καὶ ἠκολούθησαν τῷ Ἰησοῦ. 38 Στραφεὶς δὲ ὁ Ἰησοῦς καὶ θεασάμενος αὐτοὺς ἀκολουθοῦντας, λέγει αὐτοῖς, Τί ζητεῖτε; Οἱ δὲ εἶπονN αὐτῷ, Ῥαββί – ὃ λέγεται ἑρμηνευόμενον,N Διδάσκαλε – ποῦ μένεις; 39 Λέγει αὐτοῖς, Ἔρχεσθε καὶ ἴδετε.N ἮλθονN καὶ εἶδον ποῦ μένει· καὶ παρʼ αὐτῷ ἔμειναν τὴν ἡμέραν ἐκείνην· ὥρα ἦν ὡς δεκάτη. 40 Ἦν Ἀνδρέας ὁ ἀδελφὸς Σίμωνος Πέτρου εἷς ἐκ τῶν δύο τῶν ἀκουσάντων παρὰ Ἰωάννου καὶ ἀκολουθησάντων αὐτῷ. 41 Εὑρίσκει οὗτος πρῶτοςN τὸν ἀδελφὸν τὸν ἴδιον Σίμωνα, καὶ λέγει αὐτῷ, Εὑρήκαμεν τὸν Μεσίαν –N ὅ ἐστιν μεθερμηνευόμενον, Χριστός. 42 ΚαὶN ἤγαγεν αὐτὸν πρὸς τὸν Ἰησοῦν. ἘμβλέψαςB αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν, Σὺ εἶ Σίμων ὁ υἱὸς Ἰωνᾶ·N σὺ κληθήσῃ Κηφᾶς – ὃ ἑρμηνεύεται Πέτρος.

    43 Τῇ ἐπαύριον ἠθέλησεν ἐξελθεῖν εἰς τὴν Γαλιλαίαν, καὶ εὑρίσκει Φίλιππον, καὶ λέγει αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς,B Ἀκολούθει μοι. 44 Ἦν δὲ ὁ Φίλιππος ἀπὸ Βηθσαϊδά, ἐκ τῆς πόλεως Ἀνδρέου καὶ Πέτρου. 45 Εὑρίσκει Φίλιππος τὸν Ναθαναήλ, καὶ λέγει αὐτῷ, Ὃν ἔγραψεν ΜωσῆςN ἐν τῷ νόμῳ καὶ οἱ προφῆται εὑρήκαμεν, Ἰησοῦν τὸνN υἱὸν τοῦ Ἰωσὴφ τὸν ἀπὸ Ναζαρέτ. 46 Καὶ εἶπεν αὐτῷ Ναθαναήλ, Ἐκ Ναζαρὲτ δύναταί τι ἀγαθὸν εἶναι; Λέγει αὐτῷ Φίλιππος,N Ἔρχου καὶ ἴδε. 47 Εἶδεν ὁ Ἰησοῦς τὸν Ναθαναὴλ ἐρχόμενον πρὸς αὐτόν, καὶ λέγει περὶ αὐτοῦ, Ἴδε ἀληθῶς Ἰσραηλίτης, ἐν ᾧ δόλος οὐκ ἔστιν. 48 Λέγει αὐτῷ Ναθαναήλ, Πόθεν με γινώσκεις; Ἀπεκρίθη Ἰησοῦς καὶ εἶπεν αὐτῷ, Πρὸ τοῦ σε Φίλιππον φωνῆσαι, ὄντα ὑπὸ τὴν συκῆν, εἶδόν σε. 49 Ἀπεκρίθη ΝαθαναήλN καὶ λέγει αὐτῷ, Ῥαββί, σὺ εἶ ὁ υἱὸς τοῦ θεοῦ, σὺ εἶN ὁ βασιλεὺς τοῦ Ἰσραήλ. 50 Ἀπεκρίθη Ἰησοῦς καὶ εἶπεν αὐτῷ, Ὅτι εἶπόν σοι, εἶδόνN σε ὑποκάτω τῆς συκῆς, πιστεύεις; Μείζω τούτων ὄψει.N 51 Καὶ λέγει αὐτῷ, Ἀμὴν ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ἀπʼN ἄρτι ὄψεσθε τὸν οὐρανὸν ἀνεῳγότα, καὶ τοὺς ἀγγέλους τοῦ θεοῦ ἀναβαίνοντας καὶ καταβαίνοντας ἐπὶ τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου.
    NVariant with NA/UBS: αὐτοῦ οἱ δύο μαθηταὶ ♦ οἱ δύο μαθηταὶ αὐτοῦ NVariant with NA/UBS: εἶπον ♦ εἶπαν NVariant with NA/UBS: ἑρμηνευόμενον ♦ μεθερμηνευόμενον NVariant with NA/UBS: ἴδετε ♦ ὄψεσθε NVariant with NA/UBS: Ἦλθον καὶ εἶδον ♦ Ἦλθαν οὖν καὶ εἶδαν NVariant with NA/UBS: πρῶτος ♦ πρῶτον NVariant with NA/UBS: Μεσίαν ♦ Μεσσίαν NVariant with NA/UBS: Καὶ ♦ – BVariant with other Byzantine MSS: Ἐμβλέψας ♦ Ἐμβλέψας δὲ NVariant with NA/UBS: Ἰωνᾶ ♦ Ἰωάννου BVariant with other Byzantine MSS: ὁ Ἰησοῦς ♦ – NVariant with NA/UBS: Μωσῆς ♦ Μωϋσῆς NVariant with NA/UBS: τὸν υἱὸν ♦ υἱὸν NVariant with NA/UBS: Φίλιππος ♦ [ὁ] Φίλιππος NVariant with NA/UBS: Ναθαναήλ καὶ λέγει αὐτῷ ♦ αὐτῷ Ναθαναήλ NVariant with NA/UBS: εἶ ὁ βασιλεὺς ♦ βασιλεὺς εἶ NVariant with NA/UBS: εἶδόν ♦ ὅτι εἶδόν NVariant with NA/UBS: ὄψει ♦ ὄψῃ NVariant with NA/UBS: ἀπʼ ἄρτι ♦ –

    Kommentar til evangelieteksten

    av Bo Giertz.

    Døperen fører to av sine disipler til Jesus (1,35– 40)

    Neste dag står Døperen der igjen, med to av sine disipler. Den ene er Andreas, Peters bror. Den andre forblir anonym. De hører hva Døperen sier om Jesus, og forstår hva han mener: Her er han kommet, han som de har ventet på, og de følger etter Jesus når han går forbi. Og deretter beskrives det som hendte utførlig; en liten, hverdagslig historie som knapt ville ha vært verdt å fortelle hvis den ikke hadde hatt en spesiell betydning for fortelleren. Det er god grunn til å anta at den anonyme disippelen er den samme som senere kalles «den andre disippelen» eller «den disippel som Jesus elsket», altså Johannes selv. Det er han som her forteller om sitt første møte med Jesus. Og han forteller det med all den dype, underliggende mening som er så betegnende for ham. Det er Jesus som tar initiativet når han vender seg om. Det er han som utvelger dem, ikke de som utvelger ham. Når han spør dem hva de vil, hører vi hans spørsmål til alle søkende mennesker: Hva er det egentlig du vil? Og når de spør hvor han bor, bruker de et ord som betyr «stans, forbli», og som stadig forekommer i dette evangeliet. Det er Gud som er, og som forblir. Vi for vår del kalles til å bli i ham. Jesus ber dem altså om å komme og se. Begge deler anvendes av Johannes som uttrykk for troen: å komme til Jesus og å se hvem han er. Altså kommer de til Jesus, og de «forblir» hos ham hele dagen. De er blitt disipler. Ennå som gammel husker Johannes hvilken tid det var på dagen da det begynte: Det var omkring den tiende time, altså klokken fire på ettermiddagen.

    Andreas fører sin bror til Jesus (1,41– 43)

    Den første Andreas møter etter at han er kommet tilbake (samme kveld eller neste dag?) er sin bror, Simon. Johannes kaller ham Simon Peter, til tross for at han ennå ikke har fått dette tilnavnet. For evangeliets lesere var jo Simon best kjent som Peter. Andreas fører ham til Jesus, som «så på ham» – granskende og gjennomskuende, det betyr dette greske ordet – og gir ham det nye navnet.

            Johannes benytter de arameiske ordene for Kristus og Peter, men oversetter dem til gresk. Messias-Kristus betyr «den salvede» og Kefas-Peter «klippen».